Utstilling i Fana kulturhus, Exhibition Fana Cultural Centre
Overview of the exhibition. The audience shows interest in both the pictures and the book.
Jeg var så heldig å få stille ut en del av bildene mine fra boken Bergen - Arkitektur og historier i Fana kulturhus i forbindelse med Kulturdagene i Fana fra 18.10. til 14.11. i år. Dette er den største separatututstillingen jeg har hatt så langt og det var derfor knyttet stor spenning til hvordan den ville bli mottatt.
Bildene er i svart/hvitt og Fine Art stil, det vil si at de ikke er dokumentariske, men la oss kalle det en visjon av virkeligheten. Stilen er nok uvant for ganske mange. Noen kom bort og fortalte at de bor i nærheten av der bildet er tatt, men har aldri sett det på den måten før og benytter anledingen til å fortelle sin historie. Vi fikk da en samtale ikke bare om bildet, men også historien rundt.
Andre gle bort over og ble stående ved ett av bildene, kanskje diskuterte litt med de som var rundt før de fortsatte neste bilde som vakte interesse. For meg som fotograf var dette både interessant og nyttig. Det var nemlig noen bilder som de fleste stopper opp ved og noen som de fleste gikk forbi. Hva er det som trigger interessen? Naturlig nok er det de kjente motivene som fanger mest interesse. Siden bildene ikke er dokumentariske, må betrakteren anstrenge seg for å forstå bildet og dekode det tilbake til virkeligheten.
Ett av bildene som fikk mest opmerksomhet var bildet med rennende vann, Kaskader av vann. Et par som kjøpte dette bildet sa at de hadde sett på det en god stund og at det gav dem en indre ro. Dette bildet er det som har minst detaljer i utstillingen. Det meste er mørkt, bare med en lys stripe med rennende vann.
Det er dette som kalles bildepsykologi, hva er det som vekker interessen vår? Jeg skal ikke gi meg ut på noen vidløftig utredning, men mener at det er viktig å få kjennskap til hvordan andre mer eller mindre tilfeldige mennesker reagerer på bildene våre. Det er slik vi kan komme oss videre i vår egen utvikling som fotografer.
Er det verdt innsatsen å lage en utstilling av denne typen? Det spørs hva en legger vekt på. Hvis målet er å tjene raske penger bør en finne på noe annet. Hvis målet, derimot, er å vise frem hva en driver på med og oppleve publikums reaksjoner og tilbakemeldinger, så er det absolutt verdt det.
From left to right: Mon Plaisir, Ortun, Kalmarhuset, Fantoft Stave Church, The Rosenkrantz Tower
From left to right: Twisted (not from the book), The Bruno Bunker, Opus 16, Askøy Bridge, Ready to go, Slettebakken Church
From left to right: Gamlehaugen Castle, Framed Glass, The Grieg Music Hall, Cascading Water, The Seamen´s Monument
Engelsk tekst:
I was fortunate to have the opportunity to exhibit a selection of photographs from my book Bergen – Architecture and Stories at Fana Cultural Centre, as part of the Fana Cultural Days from October 18 to November 14 this year. This was the largest solo exhibition I have held to date, and I was naturally eager to see how it would be received.
The photographs are presented in black and white and in a Fine Art style — not as documentary records, but rather as interpretations, or visions, of reality. For many viewers, this approach is somewhat unfamiliar. Some people came up to tell me they live near the places depicted, yet had never seen them quite like that before. Those moments often led to conversations not only about the image itself but also about the personal stories associated with the place.
Others drifted quietly through the gallery, pausing at particular works, discussing them briefly with those nearby before moving on to the following photograph that caught their attention. For me, as a photographer, these moments were both interesting and insightful. Specific images drew people in almost universally, while others were passed by. What is it that sparks that curiosity? Unsurprisingly, the more recognisable subjects tend to attract the most attention. Because the images are interpretive rather than documentary, the viewer must engage more actively — decoding the photograph and reconnecting it with their own sense of reality.
One of the works that received the most attention was Cascades of Water. A couple who purchased this photograph told me they had been looking at it for a long time, and that it gave them a sense of inner calm. Interestingly, it is the least detailed image in the exhibition — most of it shrouded in darkness, with only a single luminous ribbon of flowing water.
This touches on the psychology of images: what draws our attention and holds it? I won’t attempt any elaborate analysis, but I do believe it’s essential to understand how others, more or less randomly, react to our work. That’s how we can move forward in our own development as photographers.
Is it worth the effort to create an exhibition of this kind? It depends on what you value. If the goal is to make quick money, you should do something else. But if the goal is to show what you do and to experience the audience’s reactions and feedback, then it is absolutely worth it.